Norges største førindustrielle bedrift

Skogliene vest for Kongsberg opp mot Knutefjell kalles for Gruveåsen. Inne i fjellet og på overflaten utfoldet det seg gjennom en årrekke et intensivt arbeidsliv. De berømte sølvforekomstene på gruvefeltene Underberget og Overberget var hovedområdet til Kongsberg Sølvverk, Norges største førindustrielle bedrift. Her lette Bergmenn etter sølvforekomster, brøt løs malm og gråberg og fraktet det opp i dagen, skilte ut sølvholdig stein og videreforedlet den.

Kulturhistorisk verdi

Allerede i mellomkrigsårene var det stor bevissthet om Kongsberg Sølvverks kulturhistoriske verdi. Derfor ble Kongsberg Sølvverk omtalt i et eget kapittel da statens listeførte bygninger (som skulle behandles som om de var fredet) ble publisert i 1935. For Sølvverket ble i tillegg gruvene, inskripsjonene, hjulstuene, dammene og vannrennene oppført. Dette var det første offentlige vern av et industrihistorisk kulturminne i Norge. 

Enestående gruveanlegg

I Europa er det ikke mange eldre gruveanlegg som i omfang og kulturverdi kan sammenlignes med Kongsberg Sølvverk. Sølvverkets beliggenhet i åpen fjellskog gjør det enestående i internasjonal sammenheng. Kulturmiljøet etter Kongsberg Sølvverk ble fredet 15. mai 2003.

Les mer om ferdselsordningen her.  Kart over Kongsberg Sølvverks fredete kulturmiljø finner du her.  For fredningsforskrifter for Kongsberg Sølvverks fredete kulturmiljø se her.  Søknad om ferdsel finner du her.